- Faddere var Madame Elisabeth Blom, madame Benedicta H. von Cappelen, jomfru Petronelle Christophersdatter Blom, hr. Provst Friderich Blom, hr. Doctor Høffding, hr. Apotheker Myhlerts, hr. Christian Pous.
Han ble hjemmedøpt 27 februar 1803.
|
| Note |
- I gutteårene fikk han undervisning og bodde i perioder hos prester på prestegårder i Solum og Fiskum. Han fikk deretter opplæring i farens omfattende virksomhet i Skien og foretok lengre utenlandsreiser med språkopplæring i England, Frankrike og Tyskland.
Etter farens død i 1828 overtok han eiendommene og virksomhetene under Gjemsø kloster, bl.a. med jord- og skogbruk i Solum, Solum kirke med tilhørende eiendommer, store skogeeiendommer i Øvre Telemark, flere sagbruk i Skien, skipsrederi og trelasthandel. Han fikk i 1832 ombygd hovedbygningen på Gjemsø kloster, særlig med søyleverandaen i frontsiden mot Skien. Med sin familie hadde han flyttet dit i 1829, fra sin tidligere bolig «Høyergården» i Skien. Han fikk også utvidet hageanleggene på Klosterøya med både prydanlegg og frukttrær i den vestre hagen mot Hjellevannet.
Hans Cappelen fortsatte og utvidet farens virksomhet, bl.a. med skipsbyggeri og flere skip. Han fikk bl.a. bygd og eide barken «Gjemsøe Kloster» samt emigrantskip til USA.
Han var første ordfører i Solum 1838–39 og varaordfører 1843–46, samt medlem i noen kommunale komiteer og den statlige kommisjonen for tømmerdrift i Grenlandsområdet. I 1838 ble han honorær fransk konsularagent for Skien, et verv han hadde til sin død. I 1845 var han vararepresentant til Stortinget fra Bratsberg amt.
Hans Cappelen var medstifter og bidragsyter bl.a. med byggematerialer, til det barnehjemmet som Hans og Anne Marie Mikkelsen startet og drev ved «Klostergrinden», Solum. Ved Hans Cappelens død døpte Mikkelsen barnehjemmet til «Hans Cappelens Minde».
Redaktøren og radikaleren Hans Bagger skrev i nekrolog i avisen «Correspondenten» om Hans Cappelen: «i sin Virksomhed havde han stedse Tanke for den Fattige og Nødlidende, ligesom han var en sjelden Husbond for talrig Arbeidsstok. Hans Død har derfor utbredt almindelig Sorg her i Byen og Egnen.»
|
Ca 1803 -
[1] 
