Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 1545

Notater:

Note:
Han var fra Ansbach nær Nurnberg i Bayern, Tyskland. I 1549 gikk det nedover med kongens bergverksdrift. Mange tyske bergverksfolk reiste tilbake til Tyskland. Andre hadde fremdeles tro på at det fantes muligheter, blant dem var bergfogdens forvalter Jørgen von Ansbach. I 1545 er han ennå fullt sysselsatt i bergverkets tjeneste ute på Gimsøy med å ta imot ved fra bøndene. Han kvitterte det året for i alt 486 favner ved fra 81 bønder. Da bergverksfolkene reiste hjem til Tyskland i flokk og følge, stod han igjen sammen med en djerv liten flokk som ennå ikke hadde fått nok av dette barske landet. Jørgen von Ansbach så hva andre ikke så. Ingen behøvde å tvinge ham til å bosette seg i Skien og bli borger i byen.

Jørgen von Ansbach var en mann med glimrende innsikt i alle tidens næringstekniske problemer, en veldig viljestyrke og en arbeidskraft utenom det vanlige. Han hadde trolig fra sin tidligste ungdom arbeidet i gruveindustrien, og som sakkyndig bergmann visste han at fjell ikke var ugjennombrytelig. Da bergverksplanen fra Gimsøy sank i grus, ble han værende igjen på Gimsøy med en liten mannskapsstyrke. Han satte sine folk i gang både på Eidet og ute på Gimsøy. De samlet store vedmengder, fyrte opp til berget var glohett, og pøste på med iskaldt elvevann. Berget sprakk, og bergbryterne tok fatt. Det var et seigt slit, men Jørgen von Ansbach visste at det ville gi god lønn. Han gav seg ikke før fjellet var gjennombrutt på flere steder og vannet strømmet fra Hjellevannet gjennom rennene i berget og ut i Bryggevannet. Dette var et ingeniørarbeid uten sidestykke i norsk sagbrukshistorie på den tiden. Aldri før i Norges historie hadde så veldige naturkrefter blitt temmet og tatt i bruk av mennesket. Kongen og Peder Bild var med ett blitt herre over det største sagbruksanlegg i Norge. Men det var Skiensborgeren Jørgen von Ansbach, støttet av hans medborgere og tjenere som var grunnleggeren. I september 1559 fikk han brev på Gimsøy kloster og den sag som han hadde bygget på Klosterøya i Østre klosterfossen, og på en kongesag helt inne ved byen på Bollefoss og Dølevik, som antagelig også var bygget av ham selv.

I 1585 og 1586 utførte han henholdsvis 12780 og 15084 bord, og et betydelig antall spirer og sparrer, og dertil en del svære master som hollenderne var villig til å betale dyrt. Bare på disse to årene solgte Jørgen von Ansbach trelast for ca 3000 riksdaler. Og slik hadde han nå sittet i snart 30 år som byens fremste sagbruker og trelasthandler. I tidens løp hadde han vunnet stor rikdom. Han eide jord og drev laksefiske i Strømsåsen i Landvik sogn i Nedenes. Til og med så langt unna som Hardanger eide han flere gårder. I Bratsberg len hadde han trolig også verdifulle eiendommer ved siden av sagbruket. Han drev Brekke gård ved Skien, bygd kvernhus ved en av Skiensagene og var en av de få som befattet seg med brynesteinhandel. I byens sentrum eide han den fornemste bygården og den største tomten, som strakte seg ned til bryggene og elvekanten. Jørgen von Ansbach var i 1580 årene en aldrende mann, antagelig mellom 60 og 70 år. Han var pioneren blant sagbrukerne, innflytter, men etter 30 års virksomhet ved sagene var han den eldste og betydeligste representant for det nye Skien, for sagbruks miljø og sagbruks tradisjon i byen.

Han nevnes som borgermester i Skien i 1568, 1570 og 1578. På et dokument datert 2. okt. 1341 finnes nedtegnet det jordegods som ble utloddet til Margrete Thorbergsdatter på hennes bryllupsdag med Ivar Erlingsson av Vikør. Dette jordegods besto bl.a av gård parter i Axnes og Ulvik i Østensø skibrede og Sætveit i Jondal skibrede. Både Axnes og Ulvik nevnes i eldre diplomer som tyder på at deres eiere har vært knyttet til Sandvin ætten. Det kan virke som om enten Ivar eller Margrete har hatt tilknytning til denne ætten. Senere omtales den samlede eiendom som "Hardangergodset". Godset blir senere utvidet og på 1500 tallet er samlet landskyld på 18 huder. Eierne av dette godset befinner seg nå på Østlandet. "Bringsværfolket" i Fjære i Nedenes eier den ene delen på 9 huder og den andre delen også på 9 huder eies av borgermester Jørgen von Ansbach i Skien. Hvordan han har tilegnet seg denne delen vet man ikke, men det er trolig at det har skjedd ved arv. Jørgen von Ansback døde ca 1598.


Han fikk 12 sept 1559 Gimsøy klostergods i forlening av kongen. Samtidig fikk han brev på Klosterfossen sagmølle

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lagmann i Skien, sagbrukseier og trelasthandler. Engel Jensen. Engel døde etter 1625. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
71 år og 9 uker gammel.

Familie/Ektefelle/partner: Jan Corneliussen Trinepol. Jan døde 1653. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Køster. Claus ble født cirka 1569. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 21 Jun 1659

Notater:

Note:
Drap-sak 1659
-------------
Kilde: Lagtingsprotokoll for Tønsberg qMsHA 7a-b
Ved sk. selsk i Trondheim.

Tredie søndag efter Botolphs' d. 21 juni

David Davidsens fuldmektig Herman Thomesøn fremlagde hans
stevning over CLAUS LUND for det drab han bejik her i byen paa
Engel Oluffsøn aff Gierpen sogn anno 1656
Skien 24 mai 1659

Johan Berthelsøn procurator, fuldmektig paa Qvindens Inger Pedersdatters
vegne, Indlagde de Proff (om dette drap) tagne af Herman Thomessøn
på Rising Stevnestue 27 okt 1656.

CLAUS CLAUSEN LUND har ikke udført sin sag og "sielf er nu rømbt, da
være hand Fredløs og hands boeslod være forbrøt under Kongen".
Og hvis han kan befindes og paagribes, att straffes paa sin Hals.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Claus giftet seg med Inger Pedersdatter Paus 20 Feb 1648, Kviteseid, Telemark. Inger (datter av sogneprest Peder Povelsen Paus og Johanne Matsdatter) ble født 08 Des 1627 , Vinje prestegård, Vinje, Telemark; døde Aug 1693; ble begravet 15 Aug 1693. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Landehjelpskatt: 1675, Skien, Telemark
• Navn: 1675; Claus Clausen
• Landehjelpskatt: 1676, Skien, Telemark
• Navn: Mellom 1676 og 1678; Claus Lund
• Landehjelpskatt: 1677, Skien, Telemark
• Landehjelpskatt: 1678, Skien, Telemark
• Landehjelpskatt: 1679, Skien, Telemark
• Note: 06 Jun 1681, Skien, Telemark
• Note: 06 Mai 1682, Skien, Telemark
• Note: 06 Mai 1682, Skien, Telemark
• Note: 12 Jan 1686, Skien, Telemark
• Note: 29 Mar 1686, Skien, Telemark
• Note: 11 Jan 1694
• Note: 30 Mai 1694, Skien, Telemark
• Note: 11 Aug 1698, Skien, Telemark
• Note: 1702, Solum, Telemark
• Note: 24 Sep 1703, Skien, Telemark

Notater:

Landehjelpskatt:
Claus Clausen Køster meldte opp 3 personer i manntallet 1675 for betaling av den påbudne landehjelpskatt. i klasse 2.

Landehjelpskatt:
Claus Clausen Køster meldte opp 2 personer i manntallet 1676 for betaling av den påbudne landehjelpskatt. Han betalte 1 rd i ligningsklasse 3.

Landehjelpskatt:
Claus Clausen Køster meldte opp 2 personer i manntallet 1677 for betaling av den påbudne landehjelpskatt. Han betalte 1 rd i ligningsklasse 3.

Landehjelpskatt:
Claus Clausen Køster meldte opp 2 personer i manntallet 1678 for betaling av den påbudne landehjelpskatt. Han betalte 1 rd i klasse 3.

Landehjelpskatt:
Claus Clausen Køster meldte opp 2 personer i manntallet 1679 for betaling av den påbudne landehjelpskatt. Han betalte 1 rd i klasse 3.

Note:
Claus Lund for hand sloeg Lars Gierts. 1 mark sølf

Note:
H.... Nielsen for hand ofuerfaldt Claus Lund er Lefned at
Bøde 2 mark Sølf. Ehr druknet och indtet efterladt sig.

Note:
Jon Christensen som vaer med at øffue klamerj Imod Claus
Lund - 1 mark sølf

Note:
Claus Lund och Hans Larsen for slagsmaal - Huer 1 mark sølf

Note:
Begangen leiermaal i Scheen:
Marthe, tilholdende hos Claus Lund, hendis barn døbt, beschylder
Olle Halvors. fra Trundheim

Note:
Claus Køster Lund kjøpte 11/1-1694, 4 skinn i gården Kjærringteigen (på Gråten i Solum) av sin svoger Simen Mogensen fra Mo
som var g.m. Aase Simensdatter Meen.

Note:
Avsagt: (Ang Hans Jespersen og meddomsmenns dom av 30 mai 1694)

Mellom citanten Lucas Mogensøn Meen på den ene og Caspar Becker for sine
myndlinge og CLAUS LUND på egne vegne på den anden side, ang de 4 skinns
synderste part i Kierlingteigen.

Dommen skal bli ved makt, og dersom Lucas Mogensen ennu herder seg og
ikke straks afflytter, nyder contracitanten til hans udkastelse rettens
assistanse hos K.M. foged.

Fol 86: Det dreier seg bl.a. om et pantebrev av Nils Olsøn Follaug
8. jan 1690 til CLAUS LUND, på 4 skinn odelsgods i Kierlingteigen.
Byfogdens arveskiftebrev efter Karen Meen, ang dette gods' deling
mellom de tre søstre, dat 11 sept 1688.

Fol 87: Omhandles et av Lukas Monsøn inngiven pante- og kjøpebrev av
Simen Moenssøn til hannem udgiven på hans arvepart 4 skinn i Kierling-
teigen, men fremgår at Simen Moenssøn er umyndig til at selge sitt
odelsgods, der ikke er sine 25 fulde år.

1696: .... Saken fortsetter....

Henvises til et opprettet skiftebrev efter sal. Karen Meen mellom hennes
3 døtre Åse, Margrete og Inger. Når noen sin part ville avhende, skulle
de og ingen annen hverandre innløse, eftersom det var deres gamle odels-
gods (11 sept 1688).
Lucas Mogensen påberoper seg et skiftebrev 23 aug 1693 hvorudi han nevnes
enkens Ingeri Simensdatters laugverge.
Det fremgår at Lukas Mogensen er Åse Simensdatters sønn.
Det er at observere at CLAUS LUNDS kone MARGRETE SIMENSDATTER har været
samfødde sødskend til den svage Inger Simendatter.
Det fremgår at Lukas Mogensen er halvbror på morsiden til den svage Inger
Simensdatter, hvis mann, Nils Olsen Follaug, benevnte plass Søndre
Kierringteigen 8 jan 1690 pantsatte til CLAUS LUND for 12 rdl.
CLAUS LUND er på sine barns vegne odelsberettiget til samme gods.

Note:
Kilde: Skien Pantebok nr 1 - fol. 212

Dend 11 augustj 1698 paa Raadstuen hr. Borgemester Peder Baad, Raadmand
Gierhard Hansen og Raadm. Christopher floed,

Sr. Frantz Frantzen Begierede efterschrevne Afkald og Qvitering Lyst, -
Saa liedende --

Kiendis Jeg mig underschr. Claus Clausen Lund Boende udj Kieringteien
udj Sohlumb herrit, og hermed vitterlig giver, at som ædle og velvise
Magistrat udj Schien herved anordnit mig for Corator for mine 2de
Sønner Simen og Frantz Clausønners Mødrene Arv som min svoger sal.
Casper Bæcher var anordnit at være formynder fore, og nu deris velmisheder
min sal. Svogers Efttermand Frantz Frandsen Coudrio der i fra Endtlediget,
da haver bmte. Frantz Coudrio til mig giort Fuldkomen Richtighed og Fuldkomen
betahl mig forbemelte mine 2de Sønners Mødrene Arv, alt eftter Schifte brevets
Indhold, huor fore giver hannem herved Fuldkomen qvittering og afkald,
og holde ham og hans arvinger schadeseløs, des til Bekræftelse med min
Egen haand underschrevit og Signet hostrøcht, og venlig ombedet velfornemme
Mand Sr. Gregers Pedersen og Sr. Peder Pedersen Baar, med mig til
vitterlighed at underschrive og For Seigle, Actum Schien dend 10 Aug 1698.

Til vitterlighed
Claus Lund Gregers Pedersen P.Pedersen Baar
(L.S.) (L.S.) Ege hand (L.S.)

Note:
16 april 1702
.....Budstichen gaar fra Lensmandsgarden Aafoss till Elset, fra Elset
till Fjære, derfra til Steensr›d, der fra till Giemsøe Closter, Closteret
till Nordre Kierlingteigen pladz som CLAUS beboer, derfra til Mellem
og Søndre part Lucas Mogenssøn beboer, derfra til Nordre Biørntuedt,
viiedere till Søndre Biørntuedt....

Note:
Mandagen den 24 Septembr. 1703 paa Schiens Byting Sr. Peder Simonsen,
Constituerit udj Ko.Ma. Byefouget Sr. hendrich Fridrichsens absetz,
over-værende 8te Laug Rættis-Mænd.

WelEdle Hr. Borgm. Peder Baad Begierede Claus Lunds PandteForsschrivelse
for hans Børnes Arv Tinglyst, Saa lydende..

Claus Clausen Lund Borger til Schien og Boende paa Kæringteigen i Sollum
herrit ved Byen, Kiendis og hermed for alle vitterligt giør, at som den
Edle og velvise Magistrat, haver anordnit mig til mine tvende Sønners Curator,
og Endtledigst deris Forrige Formynder Sal. Casper Bæchers Eftermand Sr.
Frantz Frantzen, som værgemaalet hidindtil værit betroed. -
Da paa det den Edle og velvise Magistrat og ober Formynderne forbemelte
mine tvende Børns Arv, som er /: For uden = 4 Schind i Nordre Kierring-
teigen :/ udj Løse Midler Halfembsinz (?) tiuge og Siuv Ridr. Tou Ort,
kand derfore i sin tid være Schades og Kravesløs, Stilles Jeg dennem
herved Til Fuldkomen Pandt og ForSichring, eftterschrevne mine Egne Eiende
Midler Nembl. Mit Huus og Gaard med desen JndRedning og Tvende Jern Kachel-
ovne Sambt Tombt og Tilliggende Houve og andet tilhørig udj Qværn dahlen her
i Schien Beligende. Saa og Tou huder Jorde Godtz udj
Klewen i Edanger Med Bøxel, Som alt Bliver til Fuldkomen ForSichring og
Afkald for ald deris Arve Midler og Jeg ey haver macht noget af Fore-
schrevne mine Midler, Jmidlertid at Selge eller Pandtsætte, mens være og
bliver til Magistraten og Ober For mig deris Schadis Forekomst i Allemaader
U-bygelig holdt - Dets til ydermere Bekræftelse haver Jeg dette med Eegen
Haand underschrevit og mit Signet hostrøcht, og venlig ombedet Velforneme
Mand Johan fent og hans Jens: Høst begge Borgere og Jndvohner i Schien dette
mit Pandte brev med mig til vitterlighed vill underschrive og ForSeigle.
Actum Schien de 4 Aug 1698
Til vitterlighed eftter Begier

Claus Lund Johan fent Hans Høst
(L.S.) (L.S.) (L.S.)

Claus giftet seg med Margrethe Simensdatter 04 Nov 1674, Skien, Telemark. Margrethe (datter av Simen Simensen Meen) ble født etter 1624; døde 01 Aug 1682, Skien, Telemark; ble begravet 08 Aug 1682, Skien, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Claus giftet seg med Anne Larsdatter Becker 06 Des 1682. Anne døde cirka Jun 1708, Skien, Telemark; ble begravet 05 Jun 1708, Skien, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 01 Jan 1741, Kjerringteigen, Gråten, Solum, Telemark

Notater:

Note:
I en manntallsliste "over de Lægdes Mandskab som Sorterer under den Limiterie Inf. Solem Sogn tillige med Væstre Porsgrund.............saaledis som de nu ved Aarets begyndelse 1741 befindes:

Kierlingteigen:
Legdsmand: Enken Margrethe Clausdatter.
De unge Mandskab / Deris Nafne:
Hans Tostensøn, 33 aar, gift
Even Hovelsøn, 17 aar
Ole Pedersøn, 16 aar
Lucas Andersøn, 9 aar

Margrethe giftet seg med Torsten Hansen Findal 01 Nov 1704, Solum, Telemark. Torsten ble født 1674; døde 1734, Gråten, Solum, Telemark; ble begravet 30 Okt 1734, Solum, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 1732

Notater:

Note:
Deling av Kjerringteiegen 1732
-------------------------------

Etter at Claus Clausen Lunds sønn Simon døde ca 1720, ble gården brukt
noen år som felleseie av Simons bror, Hans Clausen og Simons svoger
Torsten Hansen.
I 1732 ble de to familiene enige om å dele Kjerringteigen øvre slik:

"At Jordet skulde deeles indengierdes fra Vandet i Graaten og lige til
Skougen i 2de lige Deele, hvorefter Torsten Hansen slog den første Peel
ned udi det saakaldede VandJordet strax ved en liden Bæk eller et Vandsiig
som der hos rinder og 3de andre Pæler ligeleedes i øster og vester effter
vores skiøøende op ad Skougen under een skarp Aas"

Hans og kona Gunhild Knudsdatter fikk velge, og de tok den nordre delen,
og Torsten og Margrethe fikk den søndre "som Laden staar paa".
Det varte ikke mange år før det ble strid. Torsten døde og Hans gjorde
fordring på den del som enken Margrethe, hans søster, hadde. Striden ble
dog i 1736 "i Minderlighed afhandlet og forligt".

Ved år 1750 er Torsten og Margrethe døde, og sønnen Hans Torstensen over-
tar deres eiendom - 2 skinn.

Hans giftet seg med Gunhild Knutsdatter Follaug 03 Nov 1720. [Gruppeskjema] [Familiediagram]