Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 1545

Notater:

Note:
Han var fra Ansbach nær Nurnberg i Bayern, Tyskland. I 1549 gikk det nedover med kongens bergverksdrift. Mange tyske bergverksfolk reiste tilbake til Tyskland. Andre hadde fremdeles tro på at det fantes muligheter, blant dem var bergfogdens forvalter Jørgen von Ansbach. I 1545 er han ennå fullt sysselsatt i bergverkets tjeneste ute på Gimsøy med å ta imot ved fra bøndene. Han kvitterte det året for i alt 486 favner ved fra 81 bønder. Da bergverksfolkene reiste hjem til Tyskland i flokk og følge, stod han igjen sammen med en djerv liten flokk som ennå ikke hadde fått nok av dette barske landet. Jørgen von Ansbach så hva andre ikke så. Ingen behøvde å tvinge ham til å bosette seg i Skien og bli borger i byen.

Jørgen von Ansbach var en mann med glimrende innsikt i alle tidens næringstekniske problemer, en veldig viljestyrke og en arbeidskraft utenom det vanlige. Han hadde trolig fra sin tidligste ungdom arbeidet i gruveindustrien, og som sakkyndig bergmann visste han at fjell ikke var ugjennombrytelig. Da bergverksplanen fra Gimsøy sank i grus, ble han værende igjen på Gimsøy med en liten mannskapsstyrke. Han satte sine folk i gang både på Eidet og ute på Gimsøy. De samlet store vedmengder, fyrte opp til berget var glohett, og pøste på med iskaldt elvevann. Berget sprakk, og bergbryterne tok fatt. Det var et seigt slit, men Jørgen von Ansbach visste at det ville gi god lønn. Han gav seg ikke før fjellet var gjennombrutt på flere steder og vannet strømmet fra Hjellevannet gjennom rennene i berget og ut i Bryggevannet. Dette var et ingeniørarbeid uten sidestykke i norsk sagbrukshistorie på den tiden. Aldri før i Norges historie hadde så veldige naturkrefter blitt temmet og tatt i bruk av mennesket. Kongen og Peder Bild var med ett blitt herre over det største sagbruksanlegg i Norge. Men det var Skiensborgeren Jørgen von Ansbach, støttet av hans medborgere og tjenere som var grunnleggeren. I september 1559 fikk han brev på Gimsøy kloster og den sag som han hadde bygget på Klosterøya i Østre klosterfossen, og på en kongesag helt inne ved byen på Bollefoss og Dølevik, som antagelig også var bygget av ham selv.

I 1585 og 1586 utførte han henholdsvis 12780 og 15084 bord, og et betydelig antall spirer og sparrer, og dertil en del svære master som hollenderne var villig til å betale dyrt. Bare på disse to årene solgte Jørgen von Ansbach trelast for ca 3000 riksdaler. Og slik hadde han nå sittet i snart 30 år som byens fremste sagbruker og trelasthandler. I tidens løp hadde han vunnet stor rikdom. Han eide jord og drev laksefiske i Strømsåsen i Landvik sogn i Nedenes. Til og med så langt unna som Hardanger eide han flere gårder. I Bratsberg len hadde han trolig også verdifulle eiendommer ved siden av sagbruket. Han drev Brekke gård ved Skien, bygd kvernhus ved en av Skiensagene og var en av de få som befattet seg med brynesteinhandel. I byens sentrum eide han den fornemste bygården og den største tomten, som strakte seg ned til bryggene og elvekanten. Jørgen von Ansbach var i 1580 årene en aldrende mann, antagelig mellom 60 og 70 år. Han var pioneren blant sagbrukerne, innflytter, men etter 30 års virksomhet ved sagene var han den eldste og betydeligste representant for det nye Skien, for sagbruks miljø og sagbruks tradisjon i byen.

Han nevnes som borgermester i Skien i 1568, 1570 og 1578. På et dokument datert 2. okt. 1341 finnes nedtegnet det jordegods som ble utloddet til Margrete Thorbergsdatter på hennes bryllupsdag med Ivar Erlingsson av Vikør. Dette jordegods besto bl.a av gård parter i Axnes og Ulvik i Østensø skibrede og Sætveit i Jondal skibrede. Både Axnes og Ulvik nevnes i eldre diplomer som tyder på at deres eiere har vært knyttet til Sandvin ætten. Det kan virke som om enten Ivar eller Margrete har hatt tilknytning til denne ætten. Senere omtales den samlede eiendom som "Hardangergodset". Godset blir senere utvidet og på 1500 tallet er samlet landskyld på 18 huder. Eierne av dette godset befinner seg nå på Østlandet. "Bringsværfolket" i Fjære i Nedenes eier den ene delen på 9 huder og den andre delen også på 9 huder eies av borgermester Jørgen von Ansbach i Skien. Hvordan han har tilegnet seg denne delen vet man ikke, men det er trolig at det har skjedd ved arv. Jørgen von Ansback døde ca 1598.


Han fikk 12 sept 1559 Gimsøy klostergods i forlening av kongen. Samtidig fikk han brev på Klosterfossen sagmølle

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Lagmann i Skien, sagbrukseier og trelasthandler. Engel Jensen. Engel døde etter 1625. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
71 år og 9 uker gammel.

Familie/Ektefelle/partner: Jan Corneliussen Trinepol. Jan døde 1653. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Claus Køster. Claus ble født cirka 1569. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 21 Jun 1659

Notater:

Note:
Drap-sak 1659
-------------
Kilde: Lagtingsprotokoll for Tønsberg qMsHA 7a-b
Ved sk. selsk i Trondheim.

Tredie søndag efter Botolphs' d. 21 juni

David Davidsens fuldmektig Herman Thomesøn fremlagde hans
stevning over CLAUS LUND for det drab han bejik her i byen paa
Engel Oluffsøn aff Gierpen sogn anno 1656
Skien 24 mai 1659

Johan Berthelsøn procurator, fuldmektig paa Qvindens Inger Pedersdatters
vegne, Indlagde de Proff (om dette drap) tagne af Herman Thomessøn
på Rising Stevnestue 27 okt 1656.

CLAUS CLAUSEN LUND har ikke udført sin sag og "sielf er nu rømbt, da
være hand Fredløs og hands boeslod være forbrøt under Kongen".
Og hvis han kan befindes og paagribes, att straffes paa sin Hals.

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Claus giftet seg med Inger Pedersdatter Paus 20 Feb 1648, Kviteseid, Telemark. Inger (datter av sogneprest Peder Povelsen Paus og Johanne Matsdatter) ble født 08 Des 1627 , Vinje prestegård, Vinje, Telemark; døde Aug 1693; ble begravet 15 Aug 1693. [Gruppeskjema] [Familiediagram]