Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med skredder Bertel Jansen cirka 1656. Bertel (sønn av Jan Bertelsen Bomhoff) døde 1685, Skien, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 17 Aug 1685
• Note: 1688

Notater:

Note:
Han fikk 17 august 1685 bestalling som strandfoged i "Vestenfjorden i det Søndenfjeldske District" (Strengereid skibrede).
Kilde: Rentekammerets norske bestallinger.

Han må ha bodd i Arendal hvor han skattet fra 1686.
I 1689 betalte han 10 rd. 64 sk. i konsumpsjons-, kveg- og ildstenskatt for seg selv, hustu, tvende barn, tjenestepike og "3 brugelige ildsteder".
Kilde: Nedenes fogderegnskap 1684-1689.

I 1786 ble "Ko: Ma: for ordnit Strandfoeget Søfren Bomhof" dømt til en bot i Tromø sogn for overlast og slagsmål mot Lauritz skredder.
Kilde: Nedenes fogderegnskap 1684-1689, Sikt og Sagefald 1686.

Note:
Sist på året 1688 reiste han til København og sendte derfra 4 januar 1689 et bønneskrift til Kongen om å få sin lønn forbedret.
Kilde: Rentekammeret. Kongelige resolusjoner (Tollvesen til 1760). Sønnefjeldske tollkontor 1682-1703. RA

Stedse og idelig måtte han befare distriktet for mest mulig å hindre utroskap, skade og underslag, av den grunn holdt han 3 rorskarler som, i den tid han reiste, måtte få 3 riksort natt som dag, hvilket beløp seg til 180 rd. om året foruten vedlikehold av fartøyet, således at hans visse årlige utgifter var 200 rd. mot hans lønn 150 rd. Dessuten var hans skatter langt høyere enn andre betjenters med bedre bestillinger og inntekter. og skjønt Kongen hadde lovet ham gage fra 31. mars 1685, hadde han ingen fått før i august. Allikevel hadde han ikke spart noen omkostning og gitt forskudd av egne midler i håp om at hans flid og troskap skulle bli lønnet med en befordring til det bedre. Nå kunne han imidlertid ikke lenger holde vedlike den idelige og flittige oppvartning som strandfogedtjenesten krevde for å holdt uthavnene fri og klare for underslag og for å drive de trafikerende til bedre og riktigere angivelser.
Kammerkollegiet erklærte 22. feb. 1689 på denne supplikasjon at såsom lønnen ikke var blitt forringet siden Bomhoff kom til bestillingen, og andre i samme stilling ikke fikk mer enn 150 rd årlig og lot seg nøye dermed, «og ved fliedig oppassende Kand gifve Confiscationer naar nogit Ertappis, som sniges udi Land paa U-loulige Steder saa vides eij om Eders Kongl. Mayt skulde vilde hafve for ham noen sær naade og derpaa alleene beroer.»
Kilde: Rentekammeret. Kongelige resolusjoner. Tollvesen. Kopibok 2 B. 1688-1695.

Kongen hadde dog ingen sær nåde for ham og bestemte 6. april 1689: «Vi lader det her med ved Reglementet Allernaadigst for blive.»
Da Bomhoff formodentlig mente at den lille part som tilfalt ham ved en konfiskasjon (vareverdien gikk egentlig til staten) ikke var tilstrekkelig til hans underhold, og da hans ærekjærhet neppe tillot ham å slurve undav pliktene, forlot han sin stilling og tok 1691 4. nov. borgerskap som skipper i Kobenhavn.
Rentekammerets kopibok. Messive-protokollen litra B fol 73

I begynnelsen av 1700-årene kom han tilbake til Norge og bosatt seg i Stromsø, hvor han betalte stolested i kirken for årene 1703 1710, 2 mrk. 16 sk. årlig.

Død:
Han var da strandfogd (tollinspektør)

Søren giftet seg med Dina Pedersdatter Friis 1680. Dina ble født cirka 1661; døde 07 Sep 1745, Kongsberg, Buskerud; ble begravet 16 Sep 1745, Kongsberg, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bolig: 1695, Dronningens gate ved den gamle kirkegård, Skien, Telemark
• Skifte: 06 Nov 1695, Skien, Telemark

Notater:

Skifte:
Registrering begynt 6. nov. i avdødes «forrige Eiende och i Boende Huus» der. I 1683 var «unge Bertel Bomhoff skredder» ilagt 1 rd. i krigsskatt, siden skattet han hvert år til 1692 da det heter i byregnskapet for Skien 1663-1700: «Forlat sit Skrædder-Haandværk — Flyt herfra Byen paa den Tid Skatten lagdes og endnu er en vedtørftig Mand». Siden er han dog kommet tilbake til sin «gammel Biugning med tilhørende Tompt liggende udi Dronningens Gade ved den gamle Kirchegaard». Taket var tekket med tegl, dagligstuen hadde jernkakkelovn på 3 føtter, et avlangt bord med «siet» fot, 2 kistebenker av hvilke én var låsferdig, forskap og kjellerskap, sengested med stolper og et avdelt sengested. I et lite kammer var det ovn, et lite bord og et «siet» sengested, i kjøkkenet skorsten og annet tilbehør, og endelig et lite avdelt kammer. Under huset var kjeller, bryggerhuset hadde skorsten og bakerovn. Ved huset «en liden Frucht och urte Hauve», i gården «et lidet gammelt Vedeskiul», alt verdsatt til 80 rd.
Man spiste på tinn i hele Skien og i skredderens husholdning nyttet man 15 fat og 16 tallerkener av dette metall samt 4 ostindiske stenfat. Man satt i «Læhn Stohl» eller i en gammel «Høystol». Flere benkehynder skapte hygge, én var sydd på blått, én på brunt, 2 var vevd. En gammel 4 alen lang «Benche dyne» var brun og gul vevd, foret med grønt. Der var en «Hue med Maarskinds Brem». De fleste av skredderens klær var ved skiftet sydd om til barna, mannens gangklær ble satt til 5 rd., «hvilke Klæder Drengen nyder foruden hans tilfallende.» Boets midler var 103 rd. 2 - 4 sk., gjelden 36 rd. 3-18 sk.

Død:
Han var da skredder

Bertel giftet seg med Margrethe Ingebretsdatter 1682. Margrethe ble født cirka 1651; døde Feb 1727, Eidanger, Telemark; ble begravet 21 Feb 1727, Eidanger, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 1688, Skien, Telemark
• Skifte: 20 Nov 1705, Ulefoss, Holla, Telemark

Notater:

Note:
I 1688 bodde hun hos sin mor i Skien.

Skifte:
Skifte etter henne ble holdt i 1705 20. nov. ppUlefos «udi Sallig Ellen Bertelsdaatters afdøde huus». Til stede var hennes bror Adam Bomhoff som etter loven ble «ordinerit» å være formynder for de to umyndige barn og som lovte å ta seg av barnas underhold, opptuktelse og undervisning i å lese og skrive, inntil de kom så vidt at de selv kunne tjene til klær og kost. Bomhoff hadde av og til forstrukket sin søster med penger, lagt ut til gravferden, til sørgeklær og andre fornødenheter til barna, samt underholdt dem og tjenestepiken siden hans søster døde; dette fikk han godtgjort i løsøre til en verdi av 83 rd. 3 - 2. Sølvtøyet utgjorde den mest verdifulle post i boet : 18 sølvskjeer, en sølvkanne på 3 føtter, 2 sølvstøp og en sølvskje med Søren Borses navn, faddergave til datteren Anna. Ellers var det de vanlige bruksgjenstander av kobber, messing, tinn, blikk, jern og tre. Sengklær var det mange av og 9 par linlerrets laken foruten de av strie. Dukene var av damask, dreil eller med gåseøyemønster. Den «Rød og huid fleckede Koe» var verdt 3 rd. l ort. Alle Ellens gangklær var sorte som det sømmer seg for en enke, farget var bare en «blaa Bordyred Silche Nattrøie». Huset på Ulefos jernverk tilhørte ikke boet, det var kjøpt av hennes morbror, Halvor Borse, til bruk for hans verksfolk og overlatt Ellen til enkebolig for livstid. Boets formue var brutto vel 257 rd, netto ca. 161 rd.

Ellen giftet seg med Søren Sørensen 1689. Søren døde 1695. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Adam giftet seg med Inger Bonisdatter 1705. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: skoleholder i København Johannes Bentzen Fosberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: Kongsberg, Buskerud

Notater:

Note:
Så lenge Dina Bomhoff levde, stelte Alhed for henne. Hun drev tillike en handel som ikke vedkom moren, hennes varer fikk plass i en «blaae Maeled kiste». Ved skiftet etter Dina ba hun arvingene om en ekstra fordel for sitt arbeid for moren, men dette ble avslått av hensyn til de umyndige søsterbarn i Larvik, hun fikk dog auksjons- skjøte på morens hus. I 1750 oppnadde hun kjøpmmanskap av 2. klasse i Kongsberg.
Kilde: NST 2, side 297

Død:
75.1/2 år gammel.

Notater:

Død:
65 år 1 måned 4 dager gammel.

Charlotte giftet seg med Jonas Kraus 1726, Strømsø, Buskerud. Jonas ble født 17 Jun 1672 , Indsett kobberkruver, Kvikne, Tynset, Hedmark; døde Mai 1756, Kongsberg, Buskerud; ble begravet 04 Mai 1756, Kongsberg, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 1724
• Note: 1725, Sætre, Brevik, Eidanger, Telemark
• Skifte: 14 Jul 1756, Skien, Telemark

Notater:

Note:
Han bodde i Skien i 1724, siden 1725 i Brevik og førte to små brigantiner sist i 20-årene. Senere seilte han «St. Anna», 54 lester, på Dunkerque, men matte på grunn av båtens salg overlate kommandoen til Christopher Manall som 1733 førte skuten til Callis (Calais?).
Kilde: Langesund tollregnskap 1739-1750

Kort etter 1733 flyttet Bomhoff tilbake til Skien og hadde i 1740-årene førerskapet over «St. Marcus» i utenriksfart for Nicolai Kall. I 1744 eksporterte han trelast med mere på en kreyert som tilhørte Kall og hadde losset i Kiøge da han på hjemturen forulykket 18. mars ved Helsingor. Ved sin mors død i 1745 kom han ikke til Kongsberg, enten var han i fart, i forhør etter skipsulykken, eller dødsbrevet fant ham ikke, adressert som det var til hans svigerforeldres gård Austad i Solør («Saaler») hvorhen han heller ikke kom ved sin svigermors død. Hans lille hus i Skien inneholdt bare stue med kakkelovn og et lite kjøkken. Nord for huset la et stykke tomt og i sør en liten hage. Ved skiftet etter ham 14. juli 1756 ble eiendommen verdsatt til 30 rd. og løsøret til 61 rd. 3-16. Han skyldte kanselliråd Løvenskiold renter av obligasjon i huset av 1756 14. feb. og Nicolay Peter Væver for en del av kjøpesummen for huset, men formuen dekket så vidt gjelden, idet boets inntekt utgjorde 91 rd. 3-16 og utgiften det samme beløp.

Note:
Johannes Bomhof gl. 39 aa. Har tient for Lieutnant, gift med Lisbet Halvorsdatter gl. 30 aar. Har 2de Sønne, Peitter Bomhof gl. 9 aar, Halvor Bomhof gl. ½ aar, En tienistepige Maren Antonsdatter gl. 26 aar, tiener for aarsløn.

Død:
61 år gammel

Johannes giftet seg med Elisabeth Halvorsdatter Austad cirka 1723, Hof i Solør, Østfold. Elisabeth ble født cirka 1695. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Johannes giftet seg med Salome Pedersdatter 17 Okt 1718, Vår frues sogn (Domkirken), Christiania. Salome døde før 1723. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anne giftet seg med bergråd Christen Henne 05 Jun 1732, Kongsberg, Buskerud. Christen (sønn av skipsfører\handelsmann Andreas Kristiansen Henne og Apolone Stockmann) ble født 11 Okt 1702 , Tønsberg, Vestfold; døde 13 Feb 1780, Kongsberg, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: borgemester på Kongsberg Christen Andreassen Henne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 1711, Porsgrunn, Telemark

Notater:

Note:
I 1711 betalte hun parykkskatt for seg selv, hun var alene med en «bunde tienestepige» og et par små barn mens hennes mann satt som krigsfange i Sverige. Et halvårs lønn til piken var 2 rd. Elisabeth fikk 7 barn og døde en måned etter at det siste var født. Den 24. mars 1731 fikk hennes mann kongelig bevilling til samfrendeskifte etter Elisabeth Bomhoff og dette fant sted i hans iboende hus i Porsgrunn 1736 2. nov. Boets masse viste seg å være 2117 rd. 2-20 sk., utgiftene beløp seg til 550 rd. 1-4 sk. Enkemannen fikk den halve beholdning 783 rd. 2-20 sk., de dalevende sønner og 2 døtre resten. Arvemidlene ble utstedt i penger og skulle for de umyndiges vedkommende være under farens vergemål. Barnas farbror Daniel Arveschoug og morbroren Engebret Bomhoff var til stede. Vitterlighetsvitner var Hans Kierulf og Niels Aall.

Lisbeth giftet seg med skipsfører\handelsmann Job Christensen Arveschoug cirka 1706, Skien, Telemark. Job ble født cirka 1675; døde 22 Jun 1751, Eidanger, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 1733

Notater:

Note:
Sine barneår tilbragte han i farens og senere morens hus straks øst for den gamle kirkegård i Skien. Dette lille hus med gårdsrom i det ene hjørne av hagen overtok han, og drev som forretningsmann i Skien hvor han var skattepliktig 1710 -1715. Dertil kjøpte han av Povel Storch et større hus med tomt og innredning på nordsiden av Skigaten med vestre hjørne til Kongens gate mot Pusterviken.
Dette hus solgte Bomhoff 1714 27. sept, til Mr. Christen Andersen for 220 rd. Huset ved kirken ble kjøpt 1715 20. sept., tingl. 14. okt., av skredder Poul Hofgaards enke, Johanne Markusdatter som betalte halvparten av kjøpesummen med 60 rd., for den annen halvpart stilte hun huset i pant, men da denne obligasjon var glemt avlest ble den annulert 1783 23. juni. Bomhoff var i 1715 «flødt fra Stedet» til Solum som forvalter ved Bolvik jernverk, det tilhørte dengang Bomhoffs grandonkel Halvor Sørensen Borses arvinger: kanselliråd Jochum Börse på Fjære i Solum, sekretær Herman Leopoldus på Bjørntvedt i Eidanger og Nils Josten til Baaseland jernverk. Også de 2 siste var gjennom ekteskap beslektet med forvalter Bomhoff.

Note:
Forvalter Engebret Bomhoff ble i 1721, etter at Leopoldus hadde bygslet Ulefossagene, flyttet over til disse fra Bolvik jernverk, og i 1726 også til Ulefos jernverk hvor han bodde i forvalterboligen. Ved siden av sitt virke ved verkene drev han eiendomsspekulasjon. Således kjøpte han i 1721 av sokneprest Stabel i Holla Teigen skog, frasolgt Teigen seter under Tønstulen gård, og solgte den videre til Leopoldus. Den 2. juli 1721 solgte han 3 tønner med bygsel i gården Tvedt i Holla til Jens Andersen og Bertel Stensen for 180 rd. Ødegården Teksle solgte han 1722 26.sept, for 70 rd. til Vipetobrødrene Ole og Anders Olsen samt Eivind Torgersen.77 Siden måtte han ta gården tilbake og solgte den på nytt 1729 22. juni. Den 10. mars 1723 kjøpte han Eie; til øvre Eie, matr. nr. 3, hørte Dagsrud og Nyhus, 4 tønner 4 settinger; av nedre Eie, matr. nr. 4, 3 tønner, 3 huder, var 1 tønne benefisert Holla prestebord og 1 tønne Holla kirke, alt uten bygsel. På øvre Eie lot Bomhoff føre opp «pragtfulde husebygninger» i dansk stil, våningshuset med fløyer og helt innbygget gårdsrum. Det store kompleks brant etter lynnedslag i 1874. I Solum solgte han 1725 29. nov. Hustvedt med Kåsen, 3 huder 8
skinn, til Bryneld Jørgensen. På Tvara gård i Holla sto i 1700-årene flere sager, Bomhoff eide 3 som ble solgt til Løvenskiold, den siste, Svendsø Sag, i 1762 7. okt., den hadde rett til å skjære 2400 bord årlig og fulgte siden Ulefos. Av gården Ytterbø i Helgen anneks til Holla eide Bomhoff den nordre del som han i 1730 solgte til sin svigersønn, Nils Sommerfeldt der hadde kjøpt søndre Ytterbø 1725 2. april og nå samlet hele gården på sin hånd. Da kjøpesummen ikke ble betalt tok Bomhoff den tilbake 1732 15. september, og etter Sommerfeldts død solgte han den i 1734 til to menn fra Drangedal : gårdens halvpart søndre Ytterbø med den ene plass Neset til Tommes Strømme, den annen halvpart nordre Ytterbø, 3 huder 2 settinger med en halvdel i Moeseter, til Peder Naas. Av gården Skårdal, vestligst i Holla på grensen til Lunde, kjøpte Bomhoff den geistlige del av Herman Leopoldus 1736 12. mai, og samme år resten av gården av Rasmus Rasmussen. Den hele gård solgte han 1741 26. mai til sin eldste sønn Bertel E. Bomhoff. Denne sønn fikk samtidig kjøpt Bakås gård i Holla, innkjøpt 1739 av forvalter Bomhoff. Nevnte år den 18. aug. hadde Bomhoff kjøpt den vakkert beliggende gård Søve ved Nordsjø i Holla, han forpaktet bort jordveien og leide ut hovedbygningen til foged Knut Borg fra 1745-1751 6. feb., da han solgte en part av gården. Selv bodde han på Søve fra han gikk av som forvalter etter konferansråd Løvenskiolds død, og døde der. Enken satt på Søve i 4 år og solgte gården 1765 20. mai til svigersønnen Nicolai Kall for 2000 rd., men handelen ble gjort om, og enken med en jomfru betalte skatt på Søve i 1769 og 1772.
I 1740 hadde Bomhoff overdradd sin gård Eie med Dagsrud og Nyhus til sin eldste sønn Bertel. Samme år den 3. feb., tingl. 9. feb., kjøpte han Bertels gård Fen ved Fen skole i Holla hvor Fensgruvene ble åpnet i 1760, av skyld 6 tønner 4 settinger, «med underliggende Herlighed». Forvalter Bomhoffs enke solgte går52 den 1765 24. feb. til svigersønnen Nicolai Kall, men fikk den tilbake, flyttet dit da hun solgte Søve i 1774 og døde der følgende år. Gården ble i 1775 vurdert til 11 000 rd., men var i høyden
verdt 700 som følge av at skogen var solgt fra og husene forfalt. Etter å ha tilhørt hennes sønnesønn Engelbret Buer Bomhoff i et par repriser gikk den uigjenkallelig ut av slekten i 1790.

Note:
Det var intet skifte etter Engebret Bomhoff, han og hustruen fikk 1733 13. nov. og 1746 22. okt. innvilget rett for lengstlevende til å sitte i uskiftet bo eller skifte med samfrender.

Ingebret giftet seg med Maria Jacobsdatter Brun 24 Okt 1710, Sauherad, Telemark. Maria ble født 29 Aug 1693 , Nes, Sauherad, Telemark; døde cirka Sep 1775, Fen, Holla, Telemark; ble begravet 14 Sep 1775, Fen, Holla, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]