Gamle Skien

Menneskene i Skien på 1600, 1700 og 1800-tallet.

billedhugger Wilhelm Robarth Sørensen

Mann 1879 - 1965  (86 år)

Generasjoner:      Standard    |    Kompakt    |    Vertikalt    |    Bare Tekst    |    Generasjon Format    |    Tabeller    |    PDF

Generasjon: 1

  1. 1.  billedhugger Wilhelm Robarth Sørensen ble født 15 Jun 1879 , Skien, Telemark; ble døpt 31 Jul 1879 , Skien, Telemark; døde 06 Des 1965, Asker, Akershus.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Navn: Wilhelm Rasmussen

    Notater:

    Faddere var Agent Aug. Pedersen, Snedker P. Andersen, Faderen, Moderen, Frøken Høier

    Note:
    Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.

    Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Seinere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Fredrik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.

    Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi. Der hadde han blant andre Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.

    Medlemskap i Nasjonal Samling

    Rasmussens bronsebyste av Quisling står utstilt i «krigsrommet» i Justismuseet i Trondheim.
    Foto: 2019
    Allerede fra stiftelsesåret 1933 ble Rasmussen med i Nasjonal Samling (NS), et fascistisk parti som samarbeidet med den tyske, nazistiske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig 1940–1945. I 1941 laget Rasmussen en byste av partiets «fører» Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt i Justismuseet i Trondheim.


    Wilhelm Rasmussens «NS-monumentet», som bestod av en høy obelisk, trappegang og rundmur, ble innviet på Stiklestad i 1944. Bildet viser NS-lederen Quisling, Rasmussens relieff og søyla med dikt av Per Sivle. Monumentet ble revet rett etter krigen.
    I 1944 fullførte Rasmussen «NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Det omfattet en bauta med partiets solkors og dikt av Per Sivle, en trappegang og ringmur, og et relieff av Rasmussen med motiv av vikinger under slaget på Stiklestad.[9] Partiets nasjonalistiske propagandamonument ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad, Borrehaugene i Vestfold og Hafrsfjord i Rogaland var de viktigste minnestedene for NS.

    Note:
    NS ble forbudt etter krigen, og som medlem ble Rasmussen fradømt professorstillingen i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag.

    I fødebyen Skien fikk han imidlertid flere oppdrag etter krigen. Bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen ble avduket i Skien i 1958, og to granittskulpturer av henholdsvis Dag Eilivsson og Gregorius Dagsson ble også avduket i Skien i 1958.[11] Skulpturene av de to middelalderherskerne utgjør en portal, og var en gave i 1957 til Skien kommune fra driftsselskapet Telemark fylkes Handelstevne, forut for feiringen av Skiens byjubileum i 1958.[

    Wilhelm giftet seg med Signe Sundt 1936. Signe (datter av Thorolf Sundt og Signe Dekke) ble født 23 Feb 1911 , Bergen, Hordaland; ble døpt 21 Mai 1911 , Johanneskirken, Bergen, Hordaland; døde 21 Aug 2006, Bærum, Hordaland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]




Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 15.0.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2026.

Redigert av Jan Christensen.